Utlånsforskriften

Myndighetene har satt noen begrensninger på hvor mye bankene kan låne ut. Nye regler fra 2023 gjør det lettere for flere å få boliglån. Finn ut hva utlånsforskriften betyr for deg.

Slik fungerer utlånsforskriften

Finanstilsynet har satt en rekke kriterier som vi, og alle andre banker, må følge når vi vurderer hvor mye du kan få i boliglån. Det vil si at lånebeløpet du får blir regnet ut fra hvor mye du har i inntekt, verdien av boligen din, og hvor godt du tåler en eventuell renteøkning.

Endringer i utlånsforskriften fra 2023

Utlånsforskriften er midlertidig og vurderes kontinuerlig. Under en evaluering av forskriften i 2022, ble det fastsatt enkelte endringer som trer i kraft i løpet av 2023. Hovedpunktene beholdes, men en viktig faktor endres, som gjør det enklere for noen å få boliglån.

Fra 1. januar reduseres den såkalte stresstest-renten til 3 prosentpoeng, mot tidligere 5 prosentpoeng. Det betyr at kravet for hva økonomien din må tåle av renteøkning reduseres, og det gjør det enklere å låne penger til bolig.
Sekundærboligkravet i Oslo oppheves fra 1. januar. Det betyr at det ikke lengre er maksimal belåingsgrad på 60 prosent for sekundærbolig i Oslo. Nå gjelder kravet om maksimal belåningsgrad på 85 prosent også for disse lånene.
Fra 1. juli blir også lån med pant i annet enn bolig, som for eksempel bil og båt, også være omfattet av utlånsforskriften.
Særbehandling av penger på BSU-konto oppheves fra 1. januar. Bankene kan ikke lengre ta med penger innestående på BSU-konto når de beregner hvor mye gjeld kunden kan ha og hvor mye lån kunden kan få.

Er du på boligjakt og lurer du på hvor mye du kan låne? Da kan du fylle inn litt informasjon om deg og økonomien din i lånekalkulatoren, så får du et esimat med en gang.

Sjekk hvor mye du kan låne

Priseksempel: Låner du 2 millioner over 25 år. Koster det 1,095 millioner kroner. Totalt 3,095 millioner kroner. Effektiv rente 3,86%

Dette betyr utlånsforskriften for deg

Hvor mye du kan ha i gjeld

Grensen for samlet gjeld kan ikke overstige fem ganger brutto årsinntekt. Samlet gjeld gjelder ikke bare boliglån, men også kredittkortgjeld, billån, andel av fellesgjeld, forbrukslån og studielån. Skattefri inntekt blir inkludert i beregningen av årsinntekt hvis du kan dokumentere inntekten, og den har vært stabil over tid. Det betyr at du kan inkludere inntekter fra utleie, barnetrygd og lignende.

Inntektskravet gjelder ikke seniorlån, der lånet blir innfridd ved fremtidig salg av boligen. Her blir lånebeløpet regnet ut fra verdien på boligen, og inntekten vurderes ikke.

Hvor mye du kan få i lån

For ordinært boliglån skal ikke lånebeløpet utgjøre mer enn 85 prosent av boligens verdi. Det betyr at du må ha minimum 15 prosent i egenkapital.

Rammelån skal ikke overstige 60 prosent av boligens verdi. Det betyr at du må ha minst 40 prosent i egenkapital.

Hvor mye gjeld du klarer å betale ned

Videre krever utlånsforskriften at du skal kunne tåle en renteøkning på tre prosentpoeng. Bankene skal minimum legge til grunn en lånerente på 7 prosent når betjeningsevne vurderes.

Bankene kan gjøre unntak

Utlånsforskriften åpner opp for at bankene har mulighet til å fravike ett eller flere av kriteriene for en liten mengde av volumet de låner ut hvert kvartal. Dette kalles fleksibilitetskvoten, og er på 10 prosent for hele landet, med unntak av Oslo der den er på 8 prosent. Det vil si at vi i enkelte tilfeller kan gi deg lån, selv om du ikke oppfyller alle kriteriene.