Kriminelle utnytter dessverre denne situasjonen, og politiet kan rapportere om et stadig økende antall svindelforsøk nå under korona-pandemien. Dette er ikke uvanlig i krisetider. Koronasvindel har faktisk rukket å bli et begrep. Det sier noe om hvor raskt kriminelle kaster seg på en bølge de utnytter til egen fordel.
Når mange oppholder seg hjemme og i tillegg er usikre på situasjonen de befinner seg i, ser kriminelle muligheter for lettjente penger. De spiller på frykt for Covid-19 viruset og samler inn penger til alt fra smittevernsutstyr til arbeidet med å utvikle en vaksine. Det er oppdaget flere falske e-poster som gir seg ut for å være sendt fra Folkehelseinstituttet og WHO.
Bruk sunn fornuft
Det finnes forholdsregler du kan ta for å minimere risikoen for å bli svindlet.
- Vær ekstra på vakt hvis du mottar e-poster og SMS som ber deg klikke på en link for å oppdatere profil eller betalingsinformasjon. Seriøse aktører som Skatteetaten, mobiloperatøren, Netflix, banken eller andre steder hvor du har et abonnement sender ikke e-post eller SMS med link og oppfordring til å oppdatere profil. De vil heller aldri be deg om å oppgi sensitive personopplysninger som personnummer, kontonummer eller passord.
- Nei, du har nok ikke vunnet 100 millioner dollar - selv om det står i en e-post. Sjekk alltid avsender, og se etter skrivefeil og setningsoppbygging. Er noe for godt til å være sant, så er det sannsynligvis det. Mange svindlere bruker Google translate for å oversette tekst til norsk, noe som sjeldent eller aldri resulterer i et godt språk.
- Svindlere blir dessverre flinkere til å finne nye metoder for svindel. De blir også flinkere til å etterligne nettsteder og tjenester for å lure deg til å oppgi sensitive personopplysninger. Selv om metodene er mange og varierte, er fellesnevneren i de aller fleste tilfeller at de har økonomisk vinning som mål.
Digital trygghet
Du skal aldri dele BankID eller passord med noen, selv ikke dine nærmeste. Hvis du ønsker at noen andre enn deg selv skal ha tilgang til bankkontoen din, er det tryggere å legge til en disponent i nettbanken. Da må vedkommende logge inn i banken med sin egen BankID før han eller hun får tilgang til kontoen dere deler. Identitetstyverier skjer dessverre også innen familier og omgangskretser, noe det finnes flere eksempler på.
Du har sikkert hørt det før, men det kan ikke sies for ofte. Bruk ikke det samme passordet på flere nettsteder eller i sosiale medier. Grunnen er enkel: havner et passord i feil hender, kan det også brukes på andre nettsteder du har tilknytning til hvis du har brukt det samme passordet på flere nettsteder.
Sørg for å holde datamaskinen din oppdatert med den nyeste versjonen av programmene du bruker. Da vil også spamfilteret fungere bedre.
Det kan dessuten lønne seg å betale med kredittkort når du handler på nettet. Blir du utsatt for en svindel, vil det være enkelt å få igjen pengene fra kortutsteder. Dessuten blir ikke pengene trukket direkte fra bankkontoen din når du betaler med kredittkort.
Hva gjør du hvis du blir utsatt for en svindel?
Skulle du bli utsatt for en svindel eller et svindelforsøk, er det viktig at du tar kontakt med politiet og banken din så raskt som mulig. Det er ubehagelig å bli utsatt for svindel, og jo raskere du melder fra, jo enklere blir det å hjelpe deg ut av situasjonen. Mange har en ID-tyveriforsikring innbakt i innboforsikringen. Du gjør lurt i å sjekke med forsikringsselskapet ditt om du også har det. Tryg og OBOS samarbeider for å gi deg den beste forsikringen til medlemspris. Er du Tryg Pluss-kunde, får du ID-forsikring inkludert (ekstern side).
